Kofi Annan
FNs Generalsekretær


        Biografisk note

                                    

11s-kofiannan.jpg (5146 bytes)

Kofi Annan, fra Ghana, er den syvende generalsekretær i De forente Nasjoner. Han er den første generalsekretæren som ble valgt blant De Forente Nasjoners ansatte, og han begynte sin periode 1. januar 1997.  På anbefaling fra Sikkerhetsrådet ble han av Generalforsamlingen utnevnt ved akklamasjon til sin andre periode. Det skjedde den 29. juni 2001. Stillingen trer i kraft 1. januar 2002 og avsluttes 31. desember 2006.

Annans viktigste oppgaver som generalsekretær har vært å revitalisere FN gjennom omfattende reformer, å styrke organisasjonens tradisjonelle arbeid for utvikling og opprettholdelse av fred og sikkerhet, å fremme og styrke menneskerettighetene, styre ved gjeldende lov og de universelle verdiene likhet, toleranse og menneskeverd som er nedfelt i FN-pakten. Han har arbeidet for å gjenopprette publikums tillit til organisasjonen gjennom å vende seg mot nye samarbeidspartnere, og som han selv sier, gjennom "å bringe FN nærmere menneskene".

Kofi Annan ble født i Kumasi, Ghana, 8. april 1938. Han studerte realfag og teknologi ved universitetet i Kumasi og avsluttet sine studier i økonomi ved Macalester College i St. Paul, Minnesota, U.S.A. i 1961. Fra 1961 til 1962 studerte han økonomi ved Universitetsinstituttet for høyere, internasjonale studier i Genève. I 1971-72 hadde Kofi Annan det prestisjefylte Sloan-stipendiatet ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) og tok sin Master of Science-grad i ledelse.

Kofi Annan ble ansatt i FN-systemet i 1962 som administrasjons- og budsjettfunksjonær i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève. Siden den gang har han tjenestegjort for FNs økonomiske kommisjon for Afrika (ECA) i Addis Abeba; i FNs beredskapsstyrke (UNEF II) i Ismailia; hos FNs høykommisjonær for flyktninger (UNHCR) i Genève; i FNs hovedkvarter i New York som assisterende generalsekretær for FNs personalavdeling og sikkerhetskoordinator for FN-systemet (1987-1990); assisterende generalsekretær for programplanlegging, budsjett og finanser, og regnskapsfører (1990-1992).

Etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990, ba generalsekretæren Annan om å ta på seg oppdraget med å sørge for at mer enn 900 internasjonalt ansatte og borgere fra vestlige land ble repatriert fra Irak. Deretter ledet Annan det første FN-teamet som forhandlet med Irak om salg av olje for å skaffe humanitær bistand.

Før han ble valgt til Generalsekretær, var Kofi Annan assisterende generalsekretær for fredsbevarende operasjoner (fra mars 1992 - februar 1993) og deretter visegeneralsekretær til desember 1996). Hans ansettelse som visegeneralsekretær falt sammen med en vekst i størrelse og omfang på FNs fredsbevarende operasjoner som mangler sidestykke. I alt var det på det meste i 1995 utplassert nesten 70.000 militært og sivilt personell fra 77 land. Etter fredsavtalen i Dayton som gjorde slutt på krigen i Bosnia og Herzegovina, tjenestegjorde Annan fra november 1995 til mars 1996 som spesialutsending for Generalsekretæren i det tidligere Jugoslavia. Her overvåket han overgangen i Bosnia og Herzegovina fra FNs beskyttelsesstyrke (UNPROFOR) til den multinasjonale iverksettelsesstyrke (IFOR) ledet av NATO.

Kofi Annans første hovedinitiativ som generalsekretær var hans reformplan "Fornying av De Forente Nasjoner" som ble presentert for medlemslandene i juli 1997. Planen har hele tiden siden blitt fulgt opp, med hovedvekt på forbedring av sammenheng og koordinering. Hans rapport i april 1998 til Sikkerhetsrådet om "Årsakene til konflikt og fremme av varig fred og bærekraftig utvikling i Afrika" var en av mange anstrengelser for å opprettholde det internasjonale samfunns forpliktelser overfor Afrika, den mest uheldigstilte region i verden.

Han har brukt sin gode inflytelse i mange politiske situasjoner, deriblant et forsøk på å få Irak til å etterkomme Sikkerhetsrådets resolusjoner, hans arbeid for å hjelpe å fremme overgangen til sivilt styre i Nigeria og til å løse den fastlåste situasjonen mellom Libya og Sikkerhetsrådet angående Lockerbie-bombingen i 1988; diplomatisk virksomhet i 1999 for å arbeide fram en internasjonal respons til volden på Øst-Timor; forvisningen om Israels tilbaketrekning fra Libanon i september 2000, og, siden opptrappingen av voldshandlingene i september 1999, videre innsats for at israelere og palestinere skal løse konflikten seg imellom gjennom fredlige forhandlinger basert på sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338 og prinsippet om land for fred ("Land for Peace").

Annan har også arbeidet for å øke kvinners status innen sekretariatet. Han har knyttet sterkere bånd til det sivile samfunn, det private næringsliv og andre ikke-statlige aktører med oppgaver som utfyller FNs arbeid. Blant annet har han lansert tanken om en "global kompakt" som involverer ledere fra verdens næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og andre organisasjoner. Målet er at alle verdens innbyggere skal kunne dra fordeler av globaliseringen, og at det globale markedet skal være basert på verdier og praksis som er avgjørende for å imøtekomme sosiale og økonomiske behov.

I april 2000 ga Annan ut Millenniums-rapporten: "Vi, verdens folk: FNs rolle i det 21. århundret". Rapporten inneholdt en oppfordring til medlemslandene om å forplikte seg til å følge en handlingsplan for å utrydde fattigdom og ulikhet, forbedre utdannelse, redusere utbredelsen av hiv/aids, sikre miljøet og beskytte mennesker fra dødbringende konflikter og vold. Rapporten utgjorde grunnlaget for Millenniumserklæringen underskrevet av statslederne under Millenniumstoppmøtet i FNs hovedkvarter i september 2000.

I april 2001 skrev han ut en fempunkts handlingsplan for å møte hiv/aids-epidemien. Generalsekretæren ser på kampen mot hiv/aids som sin viktigste oppgave. Han foreslo etableringen av et globalt helsefond som kan brukes for å kanalisere de økte ressursene som trengs for å hjelpe utviklingsland til å kunne håndtere denne krisen.

10. desember 2001 mottok generalsekretæren og FN Nobels fredspris. Kofi Annan fikk prisen fordi han i Nobelkomiteens motivering "har vært den sentrale person i organisationens vitalisering". Verdensorganisasjonen ble tildelt prisen med den motivering, at man ønsket å framholde at "den eneste farbare vei til fred og samarbeid globalt går gjennom FN".

Generalsekretæren snakker flytende engelsk, fransk og flere afrikanske språk. Han er gift med svenske Nane Annan, advokat og kunstner. Nane Annan er svært interessert i arbeidet som FN utfører ute i felten. De to sakene som spesielt opptar henne er hiv/aids og utdannelse for kvinner. Hun har også skrevet en barnebok om FN. Ekteparet Annan har tre barn.

15 Januar 2002
BIO/3053/Rev.6

* *** *