OM OSSRUNICs BIBLIOTEKKONTAKT OSSFNs GENERALSEKRETÆRFN-PAKTENFNs ORGANER OG MEDLEMMERAKTUELTPRESSEMELDINGERLINKERLEDIGE STILLINGER OG PRAKSISPLASSERFRED OG SIKKERHETØKONOMISK OG SOSIAL UTVIKLINGMENNESKERETTIGHETER  •  FOLKERETT  •   HUMANITÆRE SPØRSMÅL

 

Generelt om fred og sikkerhet


Gjennom hele sin 50-årige eksistens har FNs sentrale mål vært å bevare verdensfreden. FN har bidratt til å løse tvister mellom nasjoner, minske spenninger, forebygge konflikter og stoppe kamper. FN har gjennomført kompliserte operasjoner som har innebåret fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. På denne måten har FN spilt en hovedrolle i løsningen av noen av de mest langvarige konfliktene i disse årene.

FN har flere midler til rådighet for å skape fred: en resolusjon fra Sikkerhetsrådet som beordrer våpenhvile og staker ut kursen til en løsning på konflikten, partene kan henvende seg til Generalsekretæren som upartisk instans, et kompromiss utarbeidet av en mekler, hemmelig diplomati via uformelle kanaler, innsamling av fakta om en konflikt, observasjonsgrupper eller fredsbevarende styrker av tropper fra medlemsland under FNs befaling.

Behovet for fredsbevarende innsats fra FN har vokst dramatisk. I 1988-1994 ble det startet 21 nye operasjoner, sammenlignet med 13 i de foregående 40 årene.

Våren 1995 var nærmere 70.000 FN-soldater, militære observatører og sivile politifolk fra 77 land utplassert i forskjellige deler av verden. Over 750.000 militærfolk har tjenestegjort i FN-styrker siden 1948, over 1.500 har omkommet under fredsbevarende innsats. Mange tusen sivile har også deltatt i operasjonene.


Generalsekretærens rolle


Generalsekretæren spiller en sentral rolle i det fredssskapende arbeidet, både gjennom sin personlige innsats og gjennom særskilte representanter eller grupper som han utnevner til spesialoppgaver, for eksempel forhandlinger eller innsamling av fakta. Han kan også rette Sikkerhetsrådets oppmerksomhet mot et spørsmål som kan true freden og sikkerheten internasjonalt.

Generalsekretæren bidro aktivt til å utrydde en trussel mot freden under Cuba-krisen i 1962, til å få i stand våpenhvile i Den dominikanske Republikk gjennom sin særlige utsending i 1965, og til - sammen med Organisasjonen for Afrikansk Enhet - å skape fredsplanen for Vest-Sahara i 1988 som førte til våpenhvilen i 1991.

Nedrustning

Å stanse rustningskappløpet og å redusere og til sist avskaffe de offensive våpnene, er viktige spørsmål for FN. FN har lenge vært et permanent forum for nedrustningsforhandlinger, og har kommet med anbefalinger om nedrustningstiltak og utredninger.
Forhandlingene blir ført bilateralt og i internasjonale fora som Nedrustningskonferansen, som møtes regelmessig i Geneve.

I henhold til avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT) som er ratifisert av over 170 land, er atommaktene blitt enige om å ikke hjelpe andre land til å skaffe kjernevåpen og å fortsette nedrustningen av egne atomvåpenarsenaler. Stater som ikke har atomvåpen, har bundet seg til å ikke utvikle eller skaffe atomvåpen. Avtalen ble sluttet under FNs ledelse og trådte i kraft i 1970. Et viktig skritt for å stanse videre spredning ble tatt i 1995, da en granskningskonferanse forlenget avtalen på ubestemt tid.

Andre avtaler er inngått for å stanse atomvåpenforsøk i atmosfæren, i verdensommet og under vannet (1963), å forby atomvåpen i verdensrommet (1967) og på havbunnen (1967) å forby utvikling, produksjon og lagring av bakteriologiske våpen (1972) og kjemiske våpen (1992), å minske stridsstyrkene med konvensjonelle våpen i Europa (1990) og å forby eller begrense andre typer våpen..


FRED OG SIKKERHET • • • GENERELT OM FRED OG SIKKERHET • KONFLIKTHÅNDTERINGSANKSJONERLANDMINERBRAHIMI-RAPPORTEN • FNS FREDSBEVARENDE STYRKER • FNS POLITISKE OG FREDSSKAPENDE OPERASJONER • MER INFORMASJON - FNs ENGELSKE NETTSIDE


UNIC Logo
Tilbake  Forsiden  Til toppen