Bakgrunn

Oppbygging

Linker

Mandat
Nasjonale domstoler og ICC

Den internasjonale straffedomstol (ICC)

 

 

Hvor og når  kan ICC gripe inn?

Hvem betaler for ICC?

Hvor ligger  ICC?

 

Den internasjonale straffedomstol (ICC) i korte trekk:

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er verdens første permanente, internasjonale domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkedrap.  

De siste tjue årenes omfattende og bestialske grusomheter mange steder i verden, har vært drivkraften bak ønsket om å opprette et permanent verktøy for å kunne rettsforfølge personer skyldige i grove forbrytelser som folkemord og etnisk rensing. Samtidig har man ønsket å sette et punktum for den straffefriheten makthavere ofte har nytt.

Den internasjonale straffedomstol startet sitt arbeide 1. juli 2002. Domstolen ligger i Haag.

På en internasjonal konferanse i Roma i 1998, ble 120 land enige om opprettelsen av en permanent straffedomstol. Denne skulle stille personer ansvarlige for alvorlige forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, til ansvar for sine handlinger.

Man bestemte at domstolen skulle trå i kraft 60 dager etter at 60 land hadde ratifisert domstolens statutter (Roma-statuttene). De siste nødvendige ratifiseringene fant sted 11. april 2002. Statuttene trådte deretter i kraft den 1. juli 2002. Kun forbrytelser begått etter 1. juli 2002 faller inn under domstolens jurisdiksjon.

Den 11. mars 2003 tiltrådte domstolens 18 dommere.

 

 

Bakgrunn
FN har lenge hatt tanker om en internasjonal straffedomstol. Allerede i resolusjon 260 (9. desember 1948) oppfordret generalforsamlingen FNs folkerettskommisjon (ILC) å undersøke hvorvidt det var mulig og ønskelig å opprette et internationalt juridisk organ for å rettsforfølge personer som har begått folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

ILC slo fast at en internasjonal straffedomstol som kunne påtale personer for folkemord eller andre lignende alvorlige forbrydelser, både var ønskelig og mulig å opprette. Generalforsamlingen nedsatte en komité som skulle forberede et forslag til hvordan en slik domstol kunne opprettes. Komitéen la fram forslag til statutter i 1951, med et revidert forslag i 1953. Men generalforsamlingen besluttet å utsette behandlingen av forslaget for avvente et vedtak om hvordan man skulle definere aggresjon.

På oppfordring fra Trinidad og Tobago, ba generalforsamlingen i desember 1989 ILC om å gjenoppta arbeidet med en internasjonal straffedomstol. ILC avsluttet sitt arbeide med å utforme et traktatforslag som ble overlevert generalforsamlingen i 1994. Generalforsamlingen nedsatte så en ad hoc-komité som fikk i oppgave å gjennomgå forslagene. Etter å ha gjennomgått komitéens rapport, opprettet generalforsamlingen en forberedende kommisjon, som skulle forberede et mer omfattende forslag til statuttene. Kommisjonens forslag skulle presenteres på en konferanse, og i april 1998 ble utkastet ferdig.

På en konferanse i Roma i juni-juli 1998 ble så siste hånd lagt på utkastet, hvor de deltakende landene vedtok traktaten for Den internasjonal straffedomstol (ICC). Traktaten trådte i kraft 1. juli 2002, 60 dager etter at mer enn 60 land hadde ratifisert den, slik traktaten krevde. Per 10. mars 2003 er Romavedtektene underskrevet av 139 land, og ratifisert av 89 land. Norge ratificerte traktaten allerede den 16. februar 2000 og var det syvende land som ratifiserte traktaten. Her er en oppdatert oversikt (på engelsk) over de land som har ratifisert traktaten: http://www.icc-cpi.int/statesparties/allregions.php

Oppbygning
Den internasjonale straffedomstol består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling, som igjen består av representanter fra alle statene som har ratifisert domstolens vedtekter. Et antall anklagere og etterforskere er også tilknyttet domstolen.

Følgende dommere tjenestegjør for tiden ved domstolen:

Mr. Karl T. Hudson-Phillips (Trinidad og Tobago), valgt til 2012.
Mr. Claude Jorda (Frankrike), valgt til 2009.
Mr. Gheorghios M. Pikis (Kypros), valgt til 2009.
Ms. Elizabeth Odio Benito (Costa Rica), valgt til 2012.
Mr. Tuiloma Neroni Slade (Samoa), valgt til 2006.
Mr. Sang-hyun Song (Sør-Korea), valgt til 2006.
Ms. Maureen Harding Clark (Irland), valgt til 2012.
Ms. Fatoumara Dembele Diarra (Mali), valgt til 2012.
Sir Adrian Fulford (Storbritannia), valgt til 2012.
Ms. Sylvia Steiner (Brasil), valgt til 2012.
Ms. Navanethem Pillay (Sør-Afrika), valgt til 2009.
Mr. Hans-Peter Kaul (Tyskland), valgt til 2006.
Mr. Mauro Politi (Italia), valgt til 2009.
Mrs. Akua Kuenyehia (Ghana), valgt til 2006.
Mr. Philippe Kirsch (Canada), valgt til 2009.
Mr. René Blattman (Bolivia), valgt til 2009.
Mr. Erkki Kourula (Finland), valgt til 2006.
Ms. Anita Usacka (Latvia), valgt til 2006.

Den internasjonale straffedomstol er etablert som et uavhengig organ, som kan reagere mot forbrytelser begått av personer inkludert av domstolens jurisdiksjon uten å ha noe særskilt mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Mandat
ICC
s mandat er nøye beskrevet i Romavedtektene. Domstolen kan rettsforfølge personer for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, og folkemord. Land som har ratifisert Romavedtektene, forplikter seg til å selv rettsforfølge personer anklaget for slike forbrytelser, eller å overgi de til ICC. Domstolen skal altså kun gripe inn når de nasjonale domstolene ikke kan eller vil forfølge forbrytelsen nasjonalt. Det kan også være at et lands regjering ikke er villig til å rettsforfølge egne borgere, spesielt hvis de mistenkte er høytstående personer.

ICC har kun myndighet til å forfølge forbrytelser begått etter at Romavedtektene trådte i kraft 1. juli 2002. Domstolen kan altså ikke rettsforfølge personer anklaget for å begått slike forbrytelser før den dagen.

Etter konfliktene i Rwanda og det tidligere Jugoslavia, opprettet FNs Sikkerhetsråd internasjonale tribunaler for å stille krigsforbrytere til ansvar for sine handlinger. Tribunalene ble etablert etter at forbrytelsene ble begått, og er bundet til sakene de ble opprettet for. En permanent domstol med mandat til å forfølge enkeltpersoner for de mest alvorlige forbrytelser, grusomheter og massemord, er mye mer virkningsfull og effektiv. Den kan handle hurtig, og eventuelt begrense voldens omfang og varighet. Dessuten har domstolens eksistens også en avskrekkende virkning.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag tar seg kun av saker mellom stater, ikke mellom individer. Uten en internasjonal straffedomstol som kan forfølge enkeltpersoner, vil personer skyldige i folkemord og grove forbrytelser mot menneskeheten forbli ustraffet. De siste femti årene finner vi dessverre mange eksempler på forbrytelser mot menneskeheten som ikke har blitt rettsforfulgt.

Hvor og når kan Den internasjonale straffedomstol gripe inn?
Når en stat ratifiserer domstolens statutter, aksepterer den domstolens jurisdiksjon over forbrytelsene som nevnes i vedtektene. For at domstolen skal kunne handle, må enten en stat som har ratifisert avtalen overlate en sak til domstolen, Sikkerhetsrådet overlate en sak til domstolen, eller at domstolen selv har tatt initiativ til undersøkelser og etterforskning.

Domstolen har myndighet i følgende situasjoner:

  • Når en eller flere av de involverte partene er stater som har ratifisert vedtektene

  • Når den anklagede er borger i en stat som har ratifisert vedtektene

  • Når forbrytelsene er begått i en stat som har ratifisert vedtektene

  • Når en stat som ikke har ratifisert vedtektene, aksepterer domstolens jurisdiksjon for en spesifikk forbrytelse begått på statens territorium eller av statens borgere

Disse vilkårene gjelder imidlertid ikke hvis Sikkerhetsrådet henviser en sak til anklageren på bakgrunn av kapittel VII i FN-pakten.

Nasjonale domstolers forhold til ICC
Den internasjonale straffedomstol kan kun gripe inn når en nasjonal domstol ikke kan eller vil gjøre det selv. ICC erstatter ikke nasjonale domstolers bestemmelsesrett. Men det kan være situasjoner hvor rettssystemet ikke fungerer eller kollapser. Det kan også komme regjeringer som ser gjennom fingrene eller selv deltar i grusomheter, og tjenestemenn som ikke er villig til å rettsforfølge personer med stor makt. Da kan ICC komme inn i bildet, for å sørge for at grove overgrep blir straffet.

Hvem betaler for Den internasjonale straffedomstol?
Den internasjonale straffedomstol er en selvstendig internasjonal organisasjon, og ikke en del av FN-systemet.

Ifølge Romavedtektene skal domstolen finansieres av fastsatte bidrag fra stater som har ratifisert statuttene, samt gjennom frivillige bidrag fra regjeringer, internasjonale organisasjoner, enkeltpersoner og andre. Saksomkostninger til saker overlatt domstolen fra Sikkerhetsrådet, kan i spesielle tilfeller dekkes av FN hvis generalforsamlingen godkjenner det.

Hvor ligger Den internasjonale straffedomstol?
Den internasjonale straffedomstol har sitt sete i Haag, Nederland. De 30.000 kvadratmeter store lokalene som er under bygging, forventes å stå klare i 2007. Inntil da vil ICC holde til i lokaler i Haag ovenfor den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia.

Linker
Mer informasjon:  

http://www.icc-cpi.int/statesparties/country.php?id=77
Norges forhold til ICC.

http://www.norway-un.org/cgi-bin/wbch3.exe?d=8430&p=5018
Statssekretær Vidar Helgesens appell fra møtet i ICC 9. september 2002.

http://odin.dep.no/ud/norsk/publ/stprp/032005-034001/index-hov003-b-n-a.html
Stortingsproporsjon om forhandlingsprosessen.

http://www.icc-cpi.int/index.php
Den internasjonale straffedomstols internettside (på engelsk)

www.un.org/law/icc/index.html

www.un.org/law/icc/statute/romefra.htm

www.un.org/law/icc/general/public.htm

www.un.org/law/

www.unhchr.ch


UNIC Logo
Tilbake  Forsiden  Til toppen